Skolens digitale taksonomi

Søndags formiddag. Solen skinner ikke lengre. Det er vårmåned - det snør. Noen ord på bloggen før en liten tur ut. - Det må bli en fantastisk sommer etter denne vinteren! I høst var det tett i tett med rognebær på buskene. Betyr det:Mye snø -og god sommer? Vil gjerne ha mange svar på det spørsmålet! Ellers så har jeg blogget litt om det jeg har lest og funnet svært nyttig, så også i dag! I boken "Kompetent skoleledelse" beskriver Nils Ole "Skolens digitale taksonomi" i artikkelen: Rektors ledelseskompetanse - hva skal til for å utvikle en digital kompetent skole? Her beskrives bruken av IKT som en prosess i ulike trinn. Nederste trinn er IKT-utstyr, så kommer IKT-ferdigheter, så pedagogisk bruk av IKT og øverst reflektert pedagogisk bruk av IKT. Nils Ole påpeker at det stopper opp etter trinn to om ikke skolelederen fokuserer på å komme på de to øverste trinnene. Jeg syns at denne illustrasjonen klargjører litt i forhold til arbeidet med å digitalisere skolen. En må bevege seg opp og ned i trappen. Kanskje blir trappetrinnene bredere etterhvert som en får mer kunnskap om hvordan en kan forene IKT med tradisjonelle arbeidsmåter som en vet fungerer bra i forhold til læring? Lærerne må få verktøyene slik at de kan tilpasse bruken av IKT til sin undervisning og se nye muligheter. Det handler vel videre om vi setter av tid til å lære av hverandre og om hvor godt skolen fungerer som en lærende oganisasjon - skolens kultur.

En engasjert skoleledelse - en vellyket implementering

Kjell Atle Halvorsen viser til i sin artikkel: IKT i skolen, Ny teknologi - nye lederutfordringer hvor viktige engasjerte ledere er for en vellyket implementering av IKT.
En omfattende nordisk undersøkelse (E-learning Nordic 2006) hevder at ledelsens engasjement er viktigere enn skolens deltakelse i IKT- prosjekter og lærernes deltakelse i tiltak for kompetanseutvikling. Videre sier rapporten at uten forankring i en engasjert skoleledelse er en vellyket implementering utenkelig, for den forutsetter en kompleks prosess som berører alle sider ved skolens virksomhet og involverer derfor hele kollegiet.
Visjonene og planene vil få konsekvenser for arbeidsformene og måten en organiserer arbeidet på.
Utfordringene er store. Det er mye å ta fatt på!

Komponenter i digital kompetanse

Erstad har god en beskrivelse på hvilke komponenter som er viktige i digital kompetanse i dagens situasjon. Han presiserer at kommunikativ og kritisk kompetanse må være sentral i opplæringen. Videre mener han at elevene må få kunnskap om mediene og medieutviklingen.
IKT er et omfattende felt. Jeg har fått tusen nye tanker etter at vi begynte på dette studiet. Ved siden av at jeg føler behov for at vi må få en struktur og plan for IKT - ser jeg at utviklingen tilsier at den ikke kan være for stram. Kanskje kan løsningen være de presiseringene /komponentene Erstad beskriver vil være en riktig vei å gå? Kanskje burde vi ved siden av å ha mål for opplæringen også si noe om hvor mye minimumstid elevene skulle bruke på maskinene? Kan dette hjelpe for å minske digitale skiller? Burde sentrale myndigheter si noe om dette?

Kontinuerlig læring.

Endelig vinterferie - og tid til lesing og refleksjon.
Hvilke ledelsesansvar er det for utvikling av IKT-kompetansen ved skolen? Jeg tror det vil være viktig med å skape en kultur for kontinuerlig læring. Flere forskere har jo funnet ut at veien for økt kompetanse ikke er gjennom kurs, men læring gjennom hverandre og egen prøving og feiling.
Problemet er vel stort sett i skolen nå at kompetanseutviklingen er en privatsak og ikke en felles greie. Utfordingen ligger vel i feltet mellom det som skjer i klasserommet og skolen som helhet.
Unni

It'learning

Hei. Det er frustrerende at ting ikke fungerer slik man tror at det skal gjøre. Mine elever lager presentasjoner(powerPoint) hjemme om forskjellige temaer og sender det til meg på it's learning. Når jeg åpner dem på min privatmaskin (med word) , får jeg se de flotteste presentasjonene (med en god del effekter- he-he:).

Så kommer nedturen - det fungerer ikke slik på skolemaskinen. (Fikk ny versjon av open office i dag - kanskje det gjør forskjellen?.) Det er jo meningen at elevene skal få vise frem og snakke om sine temaer på skolen. Er det den digitale kompetansen jeg mangler? ( En trøst er jo at vi kunne jo ikke sende hvilke som helst filer til Bodø da vi skulle lever inn oppgaver. ) Kanskje må alt slik arbeid foregå på skolens maskiner for at ting skal fungere?

Hadde ting fungert slik vi ville - hadde det kanskje vært lettere (og artigere) å bruke IKT kreativt. Trøsten er at jeg og elevene hele tiden lærer litt av problemene.
Uansett - når stormen vi er lovt har lagt seg - ser jeg frem til vinterferien!!!

Mine følgere

Nå er dere følgere borte fra min bloggside. Merkelig.

Kanskje error oppsto pga. stormen? Ha-ha.



Håper dere dukker opp igjen slik at jeg kan legge inn kommentarer til dere.

Ensomhet og digitale skiller

Hei. Hurra - jeg har fått en kommentar! (takk Tove) Hvor er de kommentarene som dere andre har sendt? Hm.. vi må finne ut av dette!
Artikkelen til Ivar Frønes - digitale skiller var interessant lesing syns jeg. Han sier at barnets suksess i skolen er ikke bare avhengig av barnets familebakgrunn ( økonomisk og kulturell), men også hvordan de evner å møte de mulighetene de konfronteres med.

Er dette mulighetens tid? Hvilket ansvar har vi i skolen for flest mulig konfronteres med alle de muligheter IKT gir. Jeg tror jo at elevene er avhengig av hvem de har som lærere. (Noe som vi vel så på forelesningen til NON - tror jeg).

Det er vel viktig at lærere utfordres til å også gi elevene "åpne oppgaver" på datamaskinen. Hvordan skal skoleleder utvikle skolen sin i forhold til dette?
Jeg er enig med NON da han sa at det vil virke best med mange superbrukere på skolen. Kunnskapen med IKT økes jo ved bruk av den - og med litt rettledning etterhvert.